Inntun og uttun

Bjørnstad er en storgard fra 1700-tallet. Garden har 27 bygninger, de fleste plassert rundt to tun. De fleste husa på garden kommer fra Nedre Bjørnstad på Lalm i Vågå, men enkelte andre hus er satt på plass der det tidligere har stått andre hus på Bjørnstad.

Andersstua 

Gardbrukerens hus, Andersstua fra 1777, er et imponerende syn, der interiøret er preget av det store framskapet og av langbordet, der det er plass til hele arbeidsstokken i onnene. Da var gardens egne folk med i arbeidet sammen med husmennene og dagleiere.

Nystua

Over tunet ligger den like store kårbygningen fra 1787, der gardbrukerens foreldre og ugifte søsken kunne bo. Bygningen ble reist til foreldrene til husbonden på Bjørnstad. Det var vanlig når eldste sønn på gården overtok odelen på gården at det ble inngått en føderådskontrakt som sikret foreldrene alderdom og "pensjon". Størrelsen på Nystua er nok et tegn på at denne gården hadde god økonomi.

Løytnantstua

Løytnantstua er et eksempel på at enkelte bønder kunne være forholdsvis eksperimentelle i husbyggingen og at ikke alle våningshusene fra perioden nødvendigvis kan klassifiseres som enten akershusisk eller treromsstue.

 Vi ser at Løytnantstua på flere punkter bryter med karaktertrekkene til disse bygningstypene. For det første er møneretningen snudd slik at inngangen er på gavlveggen. I tillegg har den flat himling og to inngangsdører fra svala. Det mest grunnleggende bruddet med den lokale byggeskikken er likevel at Christen velger å fjerne peisen og dermed matlagingen fra stua. Dermed bryter han den lange tradisjonen med at stua skulle være et flerbruksrom og går et langt skritt i retning av funksjonspesifisering av de ulike rommene i våningshuset.

Årestua fra Vik

I motsetning til årestua fra Tolstadskriden ble årestua fra Vik endret betraktelig ved flytting til museet. Den ble rekonstruert på Maihaugen som årestue for å supplere inntunet på Bjørnstad i 1913.

Tømmeret i stua fra Vik er flatteljet innvendig. Det var derfor ikke mulig å finne stokker med barkrester. Dateringene herfra gir dermed ikke nøyaktig hogstår for tømmeret. Likevel gir de en øvre grense for husets alder. På sju av de 10 daterte stokkene er ytterste årring fra 1650-tallet. Den yngste er fra 1658, men siden det mangler en eller flere årringer ut til barken, kan vi ikke bestemme hogståret nærmere enn at det må være noen få år senere enn 1658. Trolig er huset bygd en gang i løpet av 1660-tallet.

Rundt inntunet ligger ellers loft og stabbur, der gardens matforråd og klær var oppbevart, med kornet i kornbua og flatbrødstablene og rekkene med spekeskinker i stabburet. Under et av husa ligger aurbua, den kalde jordkjelleren der smør og ost kunne oppbevares og der settepotetene kunne oppbevares frostfritt gjennom vinteren.

Uttunet

Rundt uttunet eller nautgarden ligger fjøset, sauefjøset, geitefjøset, grisehuset og flere løer og låver. I løene ble foret til de forskjellige dyra oppbevart. I låven ble loa oppbevart før tresking, og halmen ble lagret der.

Hus utenfor tunet

Utenfor gardstunet lå de husa som var brannfarlige, slik som smia, tørrstugu og eldhuset. I smia ble redskap reparert, hesten ble skodd og det ble smidd til gardens daglige bruk. I tørrstugu ble kornet tørka på hyller av skiferheller rundt en stor klebersteinsovn. Eldhuset var gardens grovkjøkken, der arbeid med slakt ble utført, øl ble brygga, og flatbrød ble bakt. Eldhuset er et langloft fra Melby i Kvikne i Nord-Fron.

Kvernhusa måtte ligge ved en bekk med sikker vannføring. På Bjørnstad hadde de tre kvernhus. De laget kverstein selv, for på nabogarden Tolstad var det et stort kvernsteinsbrudd der gardbrukeren på Bjørnstad fikk hogge kvernsteiner, mot at grunneieren fikk hver fjerde stein. Bjørnstad hadde i perioder flere mann engasjert med kvernsteinsbryting - steiner som ble solgt i hele landet.