Mat og måltider

Vanligvis var det fire måltider om dagen, og om sommeren kunne det være fem. Måltider og mat varierte fra bygd til bygd og fra gard til gard. Om høsten i slaktetiden kunne det vanke blodmat og ferskt kjøtt. Saltmat var ellers det daglige. Salting og tørking var de vanligste konserveringsmetodene for kjøtt og fisk.

Matklokke kom i bruk etter 1750. Den markerte øktene og delte inn arbeidsdagen. Prisen på ei god matklokke kunne være 40–50 daler – eller verdien av tre til fem kyr.

De fire vanlige måltidene:

• 06.00 Morgoværd
• 10.00 Dugurd
• 15.00 Non
• 20.00 Kveldsvord

Mat for tre år

I en tid da man måtte lage all maten selv, og det ikke fantes butikker, var det var kun husa på gården som hadde mat
til folk og fe som var låst. På stabburet var det lagret mat for minimum tre år, og kjerringa hadde nøkkelen.

• Man måtte minimum ha lager for ett års forbruk, siden man kun høstet en gang pr år.
• Siden det kunne bli avlingssvikt, burde man ha et reserveår på stabburet.
• Dersom det ble barnedåp, bryllupsfest eller gravøl , måtte man ha reserver til det også.

Det var statussymbol og ha gammel mat på stabburet. Kornet ble best lagret som flatbrød, og kjøttet ble salta og
speket.