Har du husket å snu primstaven?

Primstaven var i sin tid brukt som en kirkelig evighetskalender for å huske på katolske religiøse høytider. Sekundært er den blitt knyttet til praktiske gjøremål i landbruket.

Bruken av primstaven

Primstaven var trolig i bruk som kalender i alle fall fram til 1700, da den gregorianske kalenderen avløste bruken av den julianske kalenderen i Norge. Den kan ha vært brukt som et hjelpemiddel for å huske praktiske gjøremål i landbruket fram starten av hamskiftet rundt 1850 og innføringen av folkeskolen i 1860, spesielt i grisgrendte strøk.

To sider

Primstaven har to sider. En for sommerhalvåret eller produksjonshalvåret, fra 14. april til 13. oktober. Den andre siden er vinterhalvåret, som starter 14. oktober og går til 13. april. Det er forbrukshalvåret.

På begge sider er ukene og dagene skåret inn i staven. Mange av dagene har ulike symboler, for å minne brukeren om religiøse merkedager og praktiske gjøremål i landbruket. Symbolbruken gjør at det er lettere for folk uten skolegang å tyde meningene. Etter reformasjonen ble feiringen av de ulike katolske helgener nedtonet til fordel for naturtegn og gjøremål i landbruket.

Flyttardagen

Den første dagen på vintersiden er 14. oktober, og blir gjerne kalt vinterdagen, flyttardagen eller vottedagen. Symbolet er en biskopvott, til minne om pave Calixtus 1. Dagen innledet vinternettene, og denne dagen startet også nye arbeidsforhold på garder i vinterhalvåret. Tilsvarende var 14. april flyttardagen for tjenestefolk i produksjonshalvåret på gardene. Utenom disse dagene var det ikke lov å flytte eller skaffe seg nytt arbeid.

Det var ulik folketro om værtegn knyttet til 14. oktober, avhengig av landsdel. Her på Østlandet ville det bli en snørik vinter dersom det snødde på denne dagen.