I dag bruker vi digitale klokker og stresser av gårde for å nå togtider og stengetider i barnehage, og fellestreninger. Livet på en gård i naturalhusholdningstiden hadde også sine rutiner og sykluser, som var tilpasset driften på gården.  Døgnet åtte økter var basert på at mellom 2. hver økt måtte hesten hvile, og da fikk også menneskene servert sine måltider.

• Kl 01.30-04.30: Otta
• Kl 04.30-07.30: Morgon / Solrenning
• Kl 07.30-10.30: Dagens begynnelse (Ondverdr)
• Kl 10.30-13.30: Høgdag / Dagverd /Duggurd (Når sola står høyest)
• Kl 13.30-16.30: Non (den 9. timen på dagen, nona hora på latin)
• Kl 16.30-19.30: Æftan
• Kl 19.30-22.30: Kveld –arbeidsdag slutt
• Kl 22.30-01.30: Midnatt

Tiden og døgnrytmen blir styrt av årstid og lyset, med sola i sentrum. Men også av menneskets behov for rutiner og dyrs vaner. (Les også om primstaven). 

Selv uten klokke klarte de å holde dagsrytmen

• Hanegal kunne være regelmessig.
• Stjernehopen Sjusternene eller Pleiadene, står opp i øst når sola går ned i vest, og er begynnelsen på kveldsøkta vår og høst. I norrøn mytologi er Sjustjernene presentert som de syv hønene omkring Frøya. Når sola gikk ned kom Sjustjernene opp.
• Morgonstjerna / Aftenstjerna, er betegnelse for planeten Venus og er synlig kun i morgonøkta og æftasøkta.
• I solskinn kunne man bruke solur med 12 pinner i ring og en pinne i sentrum. Hver pinne hadde et tall og når skyggen fra en av dem falt på midtpinnen visste man hva klokka var.
• Man kunne skjære merker i vinduskarmen, der skyggen falt til ulike tider. Andre steder hadde man navn på fjelltopper, f.eks Duggurdstoppen /Æftaskampen, men slikt var mest vanlig til fjells.
• Det var best å komme tidlig i gang med ljåslåtten mens graset var vått, og først i tømmergutua, slik at vegen ikke ble for glatt. Det kunne også være konkurranse blant garder og grender om å være først på jordet og bli først ferdig med ting.

Klokke var et statussymbol som kom utover på 1700-tallet. Matklokka / stabbursklokka kom i bruk etter 1750. Den markerte øktene og delte inn arbeidsdagen. Prisen på ei god matklokke kunne være 40-50 riksdaler, eller verdien til tre til fem kyr.

Ofte stilte man gulvklokka / vegguret for tidlig, gjerne opp til en time for tidlig, slik at man alltid var første ute.

Sommer og vintertid

Etter den første verdenskrig ble det innført sommertid i Europa. Dette var for å utnytte dagslyset og redusere kostnader med belysning. Når det er snakk om sann tid snakker vi om den tiden sola gir oss og den er relatert til vintertid. Sann tid eller lokal tid var ulike også innad i Norge før GMT ble innført som standard referansetid over hele verden i 1884.